Den store allpakka (PDF fil)

den-store-allpakka

Det kjempende mennesket

Jeg fant en PDF fil på nett om Nina Karin Monsen. Jeg finner ikke igjen filen, men har et lite utdrag.

Å leve med andre mennesker er alltid å støte an mot andre bevisstheter, andres private metafysikk. Slik er det også å leve med seg selv. Som menneske er vi ikke en avgrenset statisk bevissthet, men vi er en levende åndelig organisme; i oss er mange motstridende intensjoner og interesser. Mange mennesker er fulle av gjengangere, inntrengere. Respekten for eget menneskeverd betyr respekt for andres.

I oss slåss Omnia og Nemo. Vi er Nemo når vi føler oss liten, dum, ubetydelig, utlevert og knust, når vi overveldes av hjelpeløshet, maktesløshet og håpløshet. Og vi er Omnia når vi synes vi er best av alle, suveren, ovenpå, beruset av muligheter, makt og håp.

Alle eller ingen, Omnia og Nemo

Mellom mennesker og i mennesket eksisterer det følgelig ofte en dyp eksistensiell konflikt. Det er konflikten mellom å være den eneste ene, det suverene individ, og å være ingen. Eller konflikten mellom å ville representere jante, de mange, fellesskapet, det store kollektivet, staten, og å ønske å være den lille mann og kvinne. Vi kan også beskrive det som konflikten mellom å være Profesjonisten, Føreren, Kjempen, Herren, Tyrannen, Eneren eller å være den som lar seg lede, Amatøren, Tjeneren, Knekten, Slaven, Hvem som helst, Nullet.

Den sterkeste kan lett overta eller pådyttes rollen som fører for alle, være den som skal representere det hele eller de andre. Og den svakeste kan enten ønske eller tvinges til å innta rollen som den minste av alle. Begge kan ha sterke motforestillinger mot sin posisjon.

Begge posisjonene har sine fordeler og ulemper. Å være den minste, betyr også frihet fra ansvar og skyld, samtidig som det betyr avhengighet og mangel på kontroll. Å være den største betyr uavhengighet og kontroll, men samtidig ansvar og skyld.

Konflikten mellom disse to posisjonene kan beskrives som en konflikt mellom Alle og Ingen, mellom allmakten og tomheten. Jeg vil her kalle disse to eksistensielle rollene for Omnia og Nemo. På latin betyr Omnia det hele eller alle, og Nemo betyr ingen eller tomhet. Vi spiller som oftest på begge roller, og i maktkampen kan en fort veksle mellom dem. Å kjempe er dels å slåss om disse to posisjonene og dels å utnytte de maktmulighetene disse posisjonene gir.

Kampens arena

Til tross for det flytende og kaotiske i vår tid, så har vi noen arenaer å slåss på, og visse spilleregler når det gjelder det personlige.

For det første kan vi bekjempe det stillestående.Vårt samfunn er bokstavelig talt et sittesamfunn hvor den naturlige fysiske bevegelse omtrent er utryddet. Biler, maskiner og teknikk har overtatt de menneskelige aktiviteter. Men på samme måte som vi lager idrettsanlegg og arenaer for i hvert fall kunne holde på med regissert og kunstig bevegelse, kan vi lage anlegg og arenaer for bevisstheten og tanken, for personligheten. Det vil si å skaffe oss kunnskap og visdom, skape kunst og kultur, satse på utviklingen av det åndelige: biblioteker, teatre, konserthaller, universiteter, samt åpne kirker. Et bevegelig sinn er skapende, refiekterende, kommuniserende og mottakende.

Det er immaterielle verdier som utvikler det personlige. Disse verdiene kan holde Nemo og Omnia i sjakk. Når Nemo møter kunst og kultur, får viten og kunnskap, får Nemo redskaper til å transformere seg selv til Noen, til å utvikle sin personlighet. Personlighet er en egenskap ved dannede og utdannede mennesker; deres egenskaper og talenter kommer til sin rett og får en original form.

Og når Omnia blir kunnskapsrik og møter det geniale, får Omnia bakkekontakt og perspektiver; oppblåstheten forsvinner og Omnia kan bli del av et naturlig fellesskap. Det er igjen forutsetningen for å utvikle det personlige. Individet kan nå langt alene, men dialogen læres bare i samvær med andre.

Å slåss uten å kjenne spillets regler er meningsløst. Til det trenger vi både kultur, kunst, kunnskap og visdom, og ord som kan brukes til dialog. Da oppdager vi kanskje at det «populære» bare er en mengde, en kvantitet, mens det « smale» ofte er en kvalitet, en verdi. Livsvisdom fører frem til frihet, ikke makt eller avmakt.

Å kjempe

Å være menneske er altså å kjempe som person. Jo mer en er klar over så vel kampens eksistens som egne mål, jo bedre vil en mestre livet. Bevisstheten om kampen og målene gir en klarhet og er derfor en styrke i seg selv.

Det kan lett bli nederlag om en ikke vet hvilke mål en har og hvilke verdier disse uttrykker.

For å kjempe på en god måte, må en kjenne til langt mer enn den enkelte urett en selv eller andre har lidd. En må kjenne systemet den har en plass i, og en må kjenne til alternativene.

Men først og fremst må en kjenne rammen for sitt eget liv og de muligheter en selv har, på en mest mulig realistisk måte. En må både kjenne virkeligheten og seg selv samtidig, være i stand til å måle dem mot hverandre, og i enkelte situasjoner kunne velge mellom dem.

Og en må som nevnt kunne tilgi. Det er å hele sine egne sår, heve seg over det som har skjedd.

Seieren over seg selv.

Kampen på det personlige plan kommer ikke minst i gang når en er blitt klar over sin avhengighet, og er villig til å begynne å gjøre noe med den.

Som allerede nevnt er vårt samfunn preget av en til dels realistisk, men også en overdreven og usunn ideologiskopplest og vedtatt avhengighet. Vi er hjelpeløst utlevert til andres ekspertise og forgodtbefinnende, og til hele det kompliserte samfunnet med dets teknologi og vitenskap.

Men mange mennesker i vårt samfunn er også unaturlig og sykelig avhengige; av alkohol, piller, rus, trender og moter. Denne psykiske avhengigheten kan også innebære roller og posisjoner, f. eks. Nemo og Omnia.

Man er også avhengig av andres velvilje, sympati og kjærlighet, av at noen bryr seg og tror på en, av alminnelig vennlighet og høflighet. Mangel på slikt kan gjøre tilværelsen både sur og vanskelig. Uansett hva ens avhengighet består av, kan en reflektere over den, og få oversikt over på hvilke områder en kan få større kontroll.

Men en må også være klar over at en aldri blir kvitt en avhengighet hvis en ikke kan sette noe annet i stedet. Igjen er kunst og kultur velegnet til å fylle åndelige tomrom. Derfor må en forsøke å få klarhet nøyaktig i hva ens avhengighet består av; hvis ikke kan en ikke ta kampen opp mot den og seire. En viss grad av avhengighet vil alle måtte leve med; men det er helt unødvendig å være så avhengig at hele døgnet og hele ens sinn styres av noe annet eller noen andre.

Makt over eget liv får en også hvis en lærer seg å bli kjent med sin sårbarhet. Jo mer sosialt og psykisk avhengig et menneske er, jo mer sårbart er det. Mennesker utvikler mange forskjellige former for avhengighet. Alle har et sårt punkt.

Å arbeide med sin sårbarhet vil si å avdekke de følelsene som tar makten fra en, som en har gjort om til evige sannheter om seg selv og sitt liv, og som altså slett ikke er sanne. Det er å finne virkeligheten i følelsene og la sårene gro.

Nina Karin Monsen er filosof, forfatter og statsstipendiat. Født: 1943 i Bergen. Hun har skrevet 17 bøker og flere hundre artikler, og dessuten holdt 600 – 700 foredrag. Flere av bøkene hennes er pensum på ulike høgskoler rundt om i landet. Tok sin magistergrad i filosofi i 1969 etter flere studieopphold i utlandet. Underviste både underveis og etter utdannelsen i examen philosophicum. Har fått flere stipender, mottok fra 1989-1991 Statens Kunstnerlønn og Statsstipend i 2004. Flere av Monsens fagbøker er oversatt til flere språk. Hun har vært gjesteforeleser og foredragsholder ved en rekke universiteter i Norge, Europa og USA, vært skribent i en rekke aviser og sittet i en rekke faglige utvalg. Er nå medlem av Venstres programkomité og sitter i representantskapet i Vårt Land.

IQ VS EQ – vår emosjonelle intelligens

Høy IQ er ingen garanti for at du skal bli et lykkeligmenneske, heller ikke for at du skal lykkes med det du gjør. Takket være nyere forskning vet vi at uten vår «EQ» — vår emosjonelle intelligens — kommer vi til kort, samme hvor høy IQ vi har.

Forskningen viser at å få tak i din egen EQ er nødvendig for å kunne skape det livet du ønsker. Emosjonell intelligens handler i første rekke om å kjenne, forstå og bearbeide sine følelser. Veldig mange mennesker har ikke lært hvordan de skal og kan forholde seg til sine egne og andres følelser. Både å være en god mor eller far og en god leder betyr å kunne påvirke sine egne og dermed barnas eller de ansattes følelser. Mange er ikke klar over hvordan deres egne følelser påvirker andre.

Underbevisstheten kjører da sitt eget, ofte destruktive, løp, og personen som ikke eier kontakt med sine følelser blir overrasket over den negative reaksjonen fra andre eller at det gikk så elendig med det han eller hun prøvde å få til. Mennesker som har det slik, har ikke evne til forandring før de har fått tak i følelsene sine.

All utvikling i et menneske — forandring, forbedring — skjer nettopp gjennom kontakt med følelsene. Selvinnsikt finner vi gjennom egne følelser, også forståelse og empati for andre mennesker. Hvis vi ikke kjenner oss selv, kan vi ikke forstå andre eller leve oss inn i deres situasjon

” Det du liker er din styrke. Sats på det du brenner for, ellers blir du middelmådig.”

Vi lever i en tid med høyere og høyere krav om effektivitet og evne. Konkurransen på arbeidsmarkedet blir stadig hardere, for det er ingen selvfølge at akkurat du skal beholde jobben din ved neste innskrenkning og omstilling. I dette virvaret tror jeg det er viktig å ha mål, å vite hva du selv vil på litt sikt, ellers vil du lett føle deg som et offer på forandringens og omstillingens alter.

”Det faktum at jeg har ansvar for livet mitt, setter meg i førersetet. Jeg er den ubestridte leder av mitt liv og kan aldri avsettes”

Det betyr at ledelsen av mitt liv til syvende og sist, eller først om du vil, begynner med ansvar forlivet mitt, meg og ikke med omverdenen. Så hva er det jeg vil, hva føles viktig for meg i stille stunder? Hva føles viktig på lengre sikt?

Det kan føles provoserende at jeg snakker slik, for kanskje har du det svært tøft for tiden og føler deg hjelpeløs. Nettopp derfor er det viktig å finne ut hva du vil,
hva som er viktigst for deg.

Hvis du ikke vet hva du vil, tar andre lett ledelsen over deg. Hvis du har tatt tid til å finne ut av hva du vil, er du et kraftsenter, hvis ikke, er du hvileløst drivende.

Din indre stemme

De som har erkjent helt og fullt at de har ansvaret for sitt liv vet hva de vil, hvert sekund på dagen. De spør seg selv om hva de vil, ikke omverdenen. De går direkte til en kilde inne i seg selv og får svar.

Alle mennesker har en slik kilde eller stemme inne i seg, problemet er at den kan være så svak at det nesten føles umulig å få tak i den. Du kan ha overhørt den så lenge at den er blitt svak og trett. Inni oss vet vi hva som er viktig for oss, men vi vet det først med sikkerhet når vi har ro. Bare når vi har ro kan vi «høre» vår indre stemme. Ofte har vi ikke ro, og da går vi rundt som med et misvisende kompass, med motstridende krefter som kjemper om å ta ledelsen. Det er både forvirrende og slitsomt.

Det som føles viktig for deg når du har ro, er ganske sikkert viktig for deg i ditt liv. All god og stø ledelse kommer til syvende og sist fra deg selv, din indre stemme, og ikke fra bøker eller fra andre mennesker. Du kan få gode ideer fra bøker og fra andre mennesker, men alt dette, alle inntrykk, må siles gjennom ditt eget system, så du kan kjenne etter hva du kan bruke. Det er umulig å si fra seg ansvaret for vårt eget liv, vi har det om vi velger å ta det eller ikke. Alle andre former for ansvar kan vi si ja eller nei til, hvert eneste minutt på dagen, men ansvaret for livet vårt har vi hundre prosent av tiden.

Jeg er overbevist om at det ligger et lederemne i hver eneste en av oss, og at du har svarene på hvordan du skal ta det neste skritt, det neste valg, hvis du bare stiller deg selv spørsmålet og gir deg selv nok ro.

Det var en tid i mitt liv da jeg trodde at svarene lå utenom meg selv, at noen hadde funnet ut hvordan dette livet burde leves, og at noen visste hva som var riktig og godt.

Det aller beste vi kan få til, er å finne ut hva som er riktig for oss, og ingen vet hva som er riktig for en annen person. Vi kan tro at vi vet det, men vi kan aldri vite. Hvorfor? Fordi vi ikke er dem, fordi våre valg er riktige for oss, men kan være helt gale for andre.

Jeg vet om en klok mann. Han sier: Hvis du følger meg og gjør som jeg gjør, vil du gå deg vill, men følger du deg selv, da er du alltid på riktig vei.

I Norge sier vi som Ferdinand Finne: «Veien blir til mens du går.» Uttrykket er godt, fordi det illustrerer at vår vei viser seg først når vi går i takt med vår egen stemme. Går vi imot vår egen stemme, blir veien bare tyngre og tyngre. Går du på din egen vei, er det trygt.

Når vi lever med mange «jeg burde», blir det et liv som fanger oss i følelsen av alltid å komme til kort. «A burde» tar oss vekk fra oss selv, fra det vi er og kan, og underminerer vår selvtillit. Vi er garantert å føle oss utilstrekkelige når vi «burde» hele tiden. Vi trenger å være mer tilgivende og tolerante overfor oss selv. Det er vanskelig å leve, å være helt og fullt det mennesket vi ønsker. La oss kalkulere med at vi kommer til kort underveis, og at vi har lov til det. A være god og tålmodig med seg selv er helt nødvendig for å kunne være god mot andre, det er Å være god og tålmodig selve grunnpillaren for et kjærlig liv.

Paradokset er at livet blir lettere å leve når vi slutter å forvente at vi selv og andre skal være annerledes enn vi er.

Tilbake til kjærligheten

Marianne Williamson skriver i innledninget til boken “Tilbake til kjærligheten”

”Da vi ble født, ble vi fullkoment programmert. Vi var forbundet med en verden som var mye rikere enn den vi er forbundet med nå, en verden full av forrtryllelse og en følelse av under.

Hva skjedde så? Hvordan kan det ha seg at fortryllelsen forsvant da vi hadde nådd en viss alder og begynte å se oss om? Fordi vi ble opplært til å vende oppmerksomheten mot andre ting, inntrådte denne forandringen. Vi ble opplært til å tenke unaturlig.

Vi lærer en forkvaklet filosofi, et livssyn som er i strid med det vi virkelig er. Vi lærte å bli opptatt av konkurranse, kamp, sykdom, begrensede ressurser, begrensninger, skyld, elendighet, død, fattigdom og tap. Vi begynte å tenke på alt dette, og slik lærte vi det å kjenne.

Vi lærte at eksamenskarakterer, dyktighet, penger og det å gjøre ting riktig er viktigere enn kjærlighet. Vi lærte at vi er adskilte fra andre mennesker, at vi må konkurrere mot dem for å komme oss frem i livet, at vi ikke er bra nok slik vi er. Vi lærte å betrakte verden slik andre hadde begynt å betrakte den. Det er som om noen lurte i oss en sovepille med det samme vi kom inn i verden.

Verdens tenkemåte som ikke er bygget på kjærlighet begynte å gi gjenlyd i ørene våre. Kjærlighet er noe vi ble født med. Frykt er noe vi er opplært til å føle.

Den åndelige vei består i å oppgi eller ”avlære” frykten og ønske kjærligheten velkommen tilbake til hjertet (Gi slipp på mørket og uvitenheten, og slippe til lyset, visdommen og sannheten)

Kjærligheten er den sentrale eksistensielle kjennsgjerningen. Den er vår innerste virkelighet og vårt mål på jorden. Å være seg kjærligheten bevisst, å oppleve kjærlighet i seg selv og andre, er livets mening”

Vi hører ofte uttrykket i himmelen så på jorden i spesielt kristen termologi, og dette handler i praksis om at vår innerste sannhet og virkelighet må bli en realitet i verden. Det er dette som er Guds rike på jord; kjærlighetsriket basert på fellesskap og familieprinsippet, og ikke konkurransesamfunnet basert på egenkjærlighet begjær og pengemakt.

Det motsatte av kjærlighet er frykt. Når vi kommer til verden er vi fylt med kjærlighet, men verdens tenkemåte er ikke bygget på kjærlighet, og vi blir fylt med frykt

kjærligheten mister sitt vekstgrunnlag på en jord forgiftet av grådighet, egoisme og begjær.

Frykten føder ord som sinne, sykdom smerte og redsel, gir oss angst, rusmissbruk tyveri, misunnelse, krig og terror, ord og følelser som ikke finnes i kjærlighetens rike, forvandler alt det berører”

OPPLYSTE VESENER

Marianne Williamson, som er en kristen Jøde skriver om opplyste vesner;

”Det er mennesker som har levd her på jorden, og det lever kanskje mennesker her nå, med sinn som er blitt fullstendig helbredet av Den hellige ånd. De har tatt imot forsoningen. I alle religioner finnes det fortellinger om helgener eller profeter som har gjort undere. Det skjer fordi sinnet blir et redskap for Guds makt når det vender tilbake til ham. Guds makt står over denne verdens lover.

Helgener og profeter har virkeliggjort Kristus i sitt indre ved å ta imot forsoningen. De er blitt renset for angstfylte tanker, og bare kjærligheten er igjen i sinnet deres. Disse rene menneskene blir kalt opplyste vesener. Lys betyr forståelse og innsikt. De opplyste «forstår».

Opplyste mennesker har ikke noe som ikke også vi har. De har fullkommen kjærlighet, og det har vi også. Forskjellen består i at de ikke har noe annet. Opplyste vesener — blant andre Jesus — lever i en tilstand som bare ligger der som en latent mulighet hos oss andre. Kristi sinn er bare den ubetingede kjærlighetens perspektiv. Han har beveget seg ut av den fristelsen. Alle hans tanker og handlinger strømmer frem av kjærligheten.

Den betingelsesløse kjærligheten eller Kristus i ham er «sannheten som frigjør oss» fordi den er det perspektivet som frelser oss fra de angstfylte tankene våre.

Jesus og andre opplyste mestere er våre eldre brødre i utviklingen. Etter evolusjonens lover utvikler en art seg i en bestemt retning inntil den utviklingen ikke lenger er
tilpasset til overlevelsen. På det tidspunktet skjer det en mutasjon. Mutasjonen representerer ikke flertallet av arten, men den representerer den utviklingslinjen som er best tilpasset til artens overlevelse. Mutantens etterkommere vil da overleve.

Arten vår er i vanskeligheter fordi vi kriger for mye.

Vi slåss mot oss selv, hverandre, planeten og Gud. Den fryktsomme livsstilen vår truer vår mulighet til å leve videre. Et tvers igjennom kjærlig menneske er som en mutant i utviklingen og manifesterer et vesen som setter kjærligheten først og dermed skaper en sammenheng der mirakler kan skje. Når det kommer til stykket, er det det eneste intelligente man kan gjøre. Det er det eneste livssynet som vil bidra til fortsatt liv.

Mutantene, de opplyste, viser alle oss andre våre utviklingsmuligheter. De viser oss veien. Det er forskjell mellom en veiviser og en krykke. Av og til sier noen at de ikke trenger en krykke som Jesus. Men han er ikke en krykke; han er en lærer. Hvis du vil bli forfatter, leser du klassikerne. Hvis du vil komponere stor musikk, lytter du til musikk som er skrevet av de store komponistene i fortiden. Hvis du vil bli maler, er det en god idé å studere de store mestrene. Hvis Picasso dukket opp mens du holdt på å lære deg å tegne og sa: «Hallo, jeg har et par timer til overs.., skal jeg gi deg noen tips?» ville du da si nei?

Slik er det også med de åndelige lærerne: De var genier når det gjaldt å benytte seg av sitt sinn og sitt hjerte, akkurat som Beethoven var et musikalsk geni og Shakespeare et diktergeni. Hvorfor skulle vi ikke lære av dem, følge dem, studere hva de gjorde riktig?” MW

KOSMISK KJEMI

LOVEN FOR STOFFENES REAKSJON – skjebnevitenskap av Martinius

Som fysiske materier er også mentale eller overfysiske stoffer istand til å reagere med andre mentale stoffer. Læren om dette kaller vi for “kosmisk kjemi”.

Alle stoffer – fysiske som mentale – har reaksjonsevne. Ja – de gjenkjennes på sin reaksjonsevne. Næringsmidler kan f.eks. reagere med kroppens egne energier og danne stoffer som legemet kan nyttiggjøre seg. Alt det skapte er således stoffreaksjoner. Hele livet er en “kjemisk” prosess. Den vanlige stofflige kjemi er kun en lokal del eller begynnelsen til åndsvitenskapen.

Individene må altså lære å kjenne de mentale energier, selv om det en tid har en viss beskyttelse fra Forsynet – til det når den modne alder.

Men individet skal ikke beskyttes mot å gjøre erfaringer. Der er jo disse som fører det fram til visdommen. Alle daglige ulykker er jo en bekreftelse på dette at individene ikke kan beskyttes til evig tid, men må gjøre selvstendige erfaringer. Man må på et tidspunkt komme til klarhet over – eller få veiledning i – de mentale stoffers reaksjonsmåter. Dette er “kosmisk kjemi”, eller skjebnevitenskapen.

Den kyndige kosmiske kjemiker kjenner i høy grad faren ved å ta feil av stoffene. Han vil vokte seg vel for å omgå de farlige stoffer med lettsindighet. Ingen har svovelsyre i sin middag, og derfor må man ta seg i akt for hva man blander av åndelige krefter eller- stoffer.

Også den åndelige materie er “stoff”. Overalt er vi omgitt av åndelige krefter, materier og stråler – som vi dog ikke kan se. F.eks. radiobølgene – disse passerer gjennom vårt legeme uten at vi kan fornemme dem eller deres innhold. Vi lever midt i en verden av bølger og stråler som faktisk er basis for vår tilværelse. De fysiske materier er kun fortettede bevissthetsmaterier.

Dynamitt og sprengstoff har sin mentale parallell i rovdyrene – f.eks. tigeren.
Menneskets hissighetsanfall; disse anfall er giftstoffer for det mer utviklede jordmenneske. De belaster bl.a. hjertefunksjonen og spreder død og lemlestelse i mikrokosmos. I uvitenhet omgir mennesket seg med en masse livsfarlige stoffer.

Hele skjebnen er en kombinasjon av psykiske stoffer. Ved denne “kjemi” må man utføre eksperimentene på seg selv og alle feiltagelser her vil bli en smertefull skjebne. Intet individs bevissthet kan eksistere isolert fra naturens energier. All skapelse er en vekselvirkning mellom JEG’ETS energier, og omgivelsens energier.

Ethvert vesenens skjebne og væremåte – samt utseende – er en virkning av de energier som det har reagert med via sin skapeevne. Hele livet er derav en hårfin plan som dannes på basis av den kunnskap som skaperen har om livslovene og den kosmiske kjemi.

Det hjelper ikke med en fullkommen viten om de fysiske stoffer, sålenge man er analfabet med hensyn til de mentale stoffers reaksjonsmåter.

Alt er begynt som ønsker og vilje, og gradvis er de blitt til talenter gjennom øvelse. Men både gode og dårlige(uheldige) vaner og talenter kan oppøves. De dårlige vaner er feilbenyttede bevissthetsenergier, og skjebnen blir et produkt av disse samt de mer heldige vaner.

En logisk plan er en korrekt (riktig) sammensetning av energiene. Her kan ingen uvedkomne energier forstyrre harmonien. En logisk plan inkluderer en mengde unødvendige, uvedkomne energier.

Og livet i Jordsfæren er nettopp en samling av ulogiske skapelser og en rekke feiltagelser. Men også disse feiltagelser er virkninger av selvutløste årsaker, og alt utvikles og skjer på basis av de evige kosmiske lover som inkluderer stoffenes (fysiske og “åndelige”) reaksjoner. Denne loven for stoffenes reaksjon blir derav “hele universets skjellet”.

All kunnskap eller viten er i virkeligheten kun en viten om stoffreaksjoner. Og stoffenes reaksjoner er absolutt pålitelig i alle situasjoner.

Det som vi kjenner som “vitenskap” er en fysisk kartlegging av stoffenes fysiske virkninger og sammensettninger. Ethvert stoffs reaksjon er evig uforanderlig, og slik kan de levende vesener lære å kjenne hva det kan forvente seg av samme stoff. Denne “stoff-reaksjonslæring” er livets opplevelse.

Når noen gir medmenneskene skylden for sin ulykkelige skjebne, sine lidelser og besværligheter – er dette kulminasjonen av naivitet. De har jo selv valgt de stoffer som de lider under. Har man pepper i teen – istedenfor sukker som man trodde og teen slik sett blir usmakelig – er ikke dette en feil hos medmennesket, men hos stoffblanderen.

Alle lidelser er derav kun feil stoffblandinger (energiblandinger) hos den lidende. Å skylde på andre er en kritikk av Guddommen.

Et stoff kan aldri være ansvarlig for en ulykke – hele ansvaret har den som benytter stoffene. Vesenet har full frihet til å gjøre feil og det er disse virkninger som avføder visdom i sin sluttfacit. Alt er da et spørsmål om viljeføring og forstand (kunnskap).

Vesenet har altså fri vilje til å blande stoffene “feil” – og på denne måten blir det mulig for opphavet å oppleve lidelse, smerte, angst og frykt. Hvilket også fører til visdom og opplysning.

Stoffenes regelmessige lovmessighet er uttrykk for kjærlighet (logikk). De vil helt lyde skaperens ordrer – men alltid etter deres egen misjon og lovmessighet. Kun de riktige stoffvalg vil gi det tilsiktede resultat.

Verden er mitt speil – Tanker i lyset

Shakti Gawain Skriver

”Verden er vårt speil. Når vi forandrer oss, så forandrer verden seg”

Det finnes en høyere intelligens

Grunnlaget for livet i den nye verden vi skaper, bygger på forståelsen av at det finnes en høyere intelligens, en grunnleggende, skapende kraft eller energi i universet som er substansen i alt som eksisterer.

Opplevelsen av denne kraften er blitt uttrykt på mange måter. Selv om den er vanskelig å formidle med ord og rasjonelle ideer, har vi alle én eller annen gang kjent en følelse av ä være ett med det guddommelige nærvær, en følelse av viten og enhet.

Et nærvær inne i oss

Når vi hengir oss til universets kraft og stoler mer på den, oppdager vi at vårt forhold til denne høyere essensen blir mer personlig. Vi kan bokstavelig talt føle et nærvær inne i oss som veileder oss, elsker oss, underviser oss og og muntrer oss.

Å skjelne intuisjonen

lntuisjonen har alltid hundre prosent rett, men det tar tid â høre hva den egentlig sier. Hvis du er villig til å ta sjansen på å handle ut fra det du tror er riktig, med fare for å begå feil, kommer du til å lære fort ved å følge med i hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Første skritt består i å følge nøyere med i det du føler inne i deg, i den dialogen som pågår inne i deg. Med mer øvelse klarer du ä skjelne mellom intuisjonen og andre tanker og stemmer.

En naturlig, menneskelig opplevelse

Når vi snakker om å følge den indre stemmen din, må du huske at de fleste ikke opplever den som noen stemme. Ofte virker den mer som en følelse, en energi, en fornemmelse av at «Jeghar lyst til å gjøre det», eller «Jeg har ikke lyst til å gjøre det». Det er en enkel, naturlig, menneskelig opplevelse vi har mistet kontakten med og må vinne tilbake.

Skap balanse

Den kvinnelige (åndelige) energien er en sterk kraft som fører oss i retning av forening og énhet. Den mannlige energien (eller egoet) definerer individualiteten vår. Begge er like nødvendige og viktige for å kunne leve fremgangsrikt og lykkelig i den fysiske verden.

Når vi lærer å stole på, akte og ære og uttrykke de kvinnelige og mannlige energiformene i harmoni med hverandre, føler vi at vi er ett med alt liv, og samtidig verdsetter og respekterer vi vår status som enestående. Vi skaper balanse på alle områder av livet.

Hvis vi ikke retter oppmerksomheten bevisst mot den indre kvinnen (den kvinnelige energien) i vårt våkne liv, forsøker hun å nä oss gjennom drømmene, følelsene og den fysiske kroppen vâr. Hun er kilden til høyere visdom inne i OSS; og hvis vi lærer oss å høre omhyggelig på henne for hvert øyeblikk som går, vil hun veilede oss på en fullkommen mâte.

De kjærestene de er som kjærester ment å skulle være

Den kvinnelige energiens kraft er økende i vår verden. Når hun dukker frem inne i oss og vi vedkjenner oss henne og overgir oss til henne. forvandles den gamle. kontrollerende mannen inne i oss. Han dukker frem igjen, født gjennom kvinnen, som den “nye mannen”, den sterke mannen som ikke viker tilbake for noe i sin tillit og kjærlighet til henne. Han vokser til han blir like sterk som henne, slik at de kan bli de kjærestene de er ment å skulle være.

Den nye mannens fødsel

Egentlig tror jeg ikke den nye mannen er blitt født i bevisstheten vår før i de siste årene. Tidligere opplevde vi ikke den ekte, mannlige energien i kroppen vår i noen særlig grad. Vår eneste oppfatning av mannen var den «gamle mannen” en energiform som var fullstendig adskilt fra den kvinnelige. Den nye mannens fødsel er ensbetydende med den nye tids fødsel. Den nye verden bygges inne i oss og gjenspeiles rundt oss idet den nye mannen dukker frem i all sin prakt fra den kvinnelige kraften.

Når vi forandrer oss, forandres vår verden

Fordi verden virkelig er et speil for oss, må den forandre seg når vi forandrer oss. Du kan lett se dette demonstrert i ditt eget liv. Etter hvert som du utvikler vanen med å stole på og ta vare på deg selv, gir du gradvis slipp på de gamle mønstrene. Snart vil du legge merke til at alle vennene dine, familien din og forretningsforbindelsene dine også later til å gjenspeile forandringen din.

Forandringen virker inn på massebevisstheten

Hvert individs bevissthet er en del av massebevisstheten. Når et lite, men merkbart antall enkeltindivider har beveget seg over på et nytt oppmerksomhetsniVå og virkelig forandret oppfatninger og adferd, merkes forandringen i hele massebevisstheten. Dermed beveges alle de andre individene også i retning av denne forandringen. Hele prosessen har kanskje begynt med at ett individ tok det første steget.

Forvandlingen sprer seg raskt

Forvandlingen begynner med ett individ, og så beveger den seg utover i verden. jo mer du stoler på intuisjonen, handler ut fra den og opplever og godtar følelsene dine, desto bedre kan universets energi bevege seg gjennom deg. Alle rundt deg vil nyte godt av energien din. Den helbreder og forvandler dem. I sin tur blir de kraftigere kanaler for alle innen sin innflytelsessfære, og slik sprer forvandlingen seg raskt gjennom hele verden.

Vi ser speilbildet vårt

Noen mennesker tror at alt vi behøver å gjøre for å forandre verden, er å tenke mer positivt på den og visualisere den forandringen vi ønsker. Visualisering og bekreftelse er selvfølgelig sterke redskaper, men det skal mer til.

Hvis verden er speilet vårt, så gjenspeiler alt det vi ser der ute, på én eller annen måte det som er inne i oss. Vi mâ ta ansvar for det og være villige til å forvandle det inne i oss selv, hvis vi ønsker å oppleve forandringer ute i verden. Ved å se pà verden pà denne måten utraderer vi all begrenset tenkning, og vi får kraft til å skape den verden vi selv har valgt.

Gjør det du elsker å gjøre

Hvis du stoler på intuisjonen og følger hjertet ditt, hvis du går dit hvor energien fører deg og gjør det du virkelig ønsker å gjøre, vil du få se at handlingene dine får en positiv virkning pä forandringen av verden. For mange vil dette omfatte direkte sosial og politisk handling. Folk omkring deg vil bli påvirket av energien og vitaliteten din, enda mer enn de blir påvirket av ordene og handlingene dine.

“”

Vannbudene!

• vann motvirker slapphet, hodepine og verk i ledd og muskler. Kroppen består av 70% vann. Mister du 1% vann, mister du 10% yteevne.

• vann renser kroppen. Mye vann gir en sunnere kropp og man føler seg bedre.

• Drikk vann etter klokken. Kroppen har vesketap lenge før tørstfølelsen melder seg,

• Drikk mer når du trener og når det er varmt. Ved høyt aktivitetsnivå, må veske tilføres

• Drikk vann til maten. Det renser ganen, framhever smaken, samt styrker fordøyelsen.

• Drikk mye vann når du slanker deg. Det øker forbrenningen og demper sultfølelsen.

• Vann holder deg ung og er et fantastisk skjønnhetsmiddel. Vann bevarer hudens fuktighet.

• Ha alltid en flaske vann i nærheten. Kroppen trenger 2,5 liter veske daglig for å yte normalt.

• Drikk alltid vann til vin og kaffe. Kaffe og alkohol er vanndrivende. Husk derfor å fylle på med vann.

• Vann er kroppens drivstoff. Vann styrer kroppens kjemiske prosesser og reparerer, vedlikeholder og fornyer kroppens celler.